Å fremstå som en slags ikke person, helt nøytral, og overhode ikke påvirke, er det egentilg mulig?
Nei selvfølgelig er det ikke det. Uansett hvordan du kler deg, og hvordan du fremstår, så forteller du noe om deg selv i akkurat dette øyeblikket og situasjonen.
Du tar på deg noe som du vet er noenlunde likt det andre som du treffer bruker, da er du vel nøytral og uten påvirkning? Det kunne man jo tro, men.. Uansett hva du tar på deg forteller det noe om deg og hvilke holdninger du har akkurat nå.
Hvis du for eksempel kler deg som de andre, kan det være fordi du vil gå i ett med omgivelsene, eller passe inn, eller ikke skille deg ut. Man kan fantasere om at du er redd for å bli lagt merke til, redd for å ikke passe inn, god til å kopiere, eller hva annet man kan forestille seg. Det trenger ikke å stemme med dine intensjoner, men det kan uansett sette i gang tankene hos andre. De vil danne seg en forestilling om hva du prøver å uttrykke, uansett om det stemmer eller ikke.
Det kan være godt å skifte uttrykk i blant, å leke litt med stilene.
Vil du ha oppmerksomhet, så vit at du får det om du skiller deg ut på den ene eller andre måten.
Noen ganger vil antrekket speile hvordan du har det inni deg. Andre ganger kan du selv velge å påvirke humøret, og selvfølelsen din ved å kle deg i andre farger, eller type plagg, som peker i den retningen du ønsker å gå.
Uniformer skal nøytralisere dette, men gjør de egentlig det? På avstand vil uniformen gi et homogent uttrykk. Uniformen kan også gjøre at vi kjenner igjen hvilken gruppe du hører til i. På nært hold blir mennesket synligere. Hvordan endte du opp i denne uniformen?
Og vil det fungere i andre sammenhenger enn der alle de andre bruker samme uniform.
Man skal bruke ganske mye parfyme for å fjerne sin egen kroppslukt, ha veldig god kontroll over hver minste muskel for å kontrollere ansiktsuttrykk og kroppsbevegelser. Hvor lenge er det mulig å være i en sånn kontroll, og hva gjør det med deg i lengden tror du?
Vi er ikke født like og kan heller ikke bli det. I et samfunn hvor man ikke tillater ulikheter blir dette vanskelig.
Noen ganger er vi ikke i stand til å se det som er annerledes, eller mer fargerikt enn omgivelsene. Noen blir glad av å se noe som skiller seg ut og noen vil kjenne seg igjen. Noen kan føle på misunnelse eller beundring, kanskje med samme utgangspunktet, “Sånn ville jeg gjerne vært”.
Alle har ikke begrep om hvordan klærne og holdningene påvirker dem vi møter.
Være annerledes for å få oppmerksomhet koste hva det koste vil.
Er du da bevisst på om oppmerksomheten er god eller dårlig, eller er det nok å bli lagt merke til for ikke å være usynlig.
Om du ikke er vant til å få god oppmerksomhet uten videre, men har måttet kjempe for å bli sett. Kanskje du også stort sett har fått negativ oppmerksomhet. Hvis du har lært deg at dette er den eneste måten å få oppmerksomhet på, spiller det kanskje ikke så stor rolle hvilken reaksjon andre har, bare du får en reaksjon. Det er jo dette du er vant til.
God oppmerksomhet kan bli overveldende når man ikke er vant til den.
Det er lettere å ta i mot det vi kjenner fra før.
Å bryte ut og å gjøre noe annerledes enn det du er vant til kan være veldig utfordrende, og en stor barriære å komme seg over.
Det kan være fint å ha noen å øve sammen med, noen du stoler på og føler deg trygg sammen med, noen du vet at vil deg vel.
Kanskje trenger du å si i fra at du ikke kan få for mye på en gang, men bare litt god oppmerksomhet om gangen, sånn at du klarer å ta den i mot.
Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder
Kontakt Christina
Terapeuten sin nettside
