Den tause kommunikasjonen. Jeg sitter nå bare her og hører på.
Å fremstå som en ikke person og overhode ikke påvirke, er det egentilg mulig?
Nei selvfølgelig er det ikke det.
Uansett hvordan du kler deg, og hvordan du fremstår, så forteller du noe om deg selv i akkurat dette øyeblikket og situasjonen.
Når du snakker med partneren din, vet du egentlig hvilke signaler du sender ut?
Kanskje du klarer å bare lytte til den andre. Eller det kan være sånn at du sier mye med øyebrynene dine, sukker og stønner, snur kroppen din mot eller fra den andre.
Det er ikke sikkert du en gang er klar over at du gjør dette.
Vi kan sitte med armene i kors og skape en vegg mot den andre. Vi kan bøye oss nærmere fordi vi er ivrige, eller vil invadere den andre.
Bøye oss vekk fra den andre for å skape avstand, fordi vi føler oss invaderte eller overkjørt.
Når den andre trekker seg unna, følger vi etter, vi føler oss avvist eller er redd den andre skal forsvinne.
Sier du det samme med ord som det kroppen din forteller? Og hva med tonefallet.
Når kroppen din forteller en annen historie enn ordene dine, vil de du kommuniserer med bli usikre.
De kan velge å tro på det du sier, men likevel føle en uro inni seg.
Vet du hva som gjør at du viser andre signaler enn det du forteller i ord?
En grunn kan være at du vil skåne den andre for noe, eller egentlig at du vil skåne deg selv for den andres reaksjon hvis meningen din kommer for tydelig frem.
Er det kroppen som sier sannheten eller er det ordene? Kanskje du mener begge deler, men synes det er vanskelig å ta et valg.
Ja takk begge deler kan fungere i noen sammenhenger, men i kommunikasjon fører det til forvirring og utrygghet.
Et tydelig kroppsspråk som stemmer med det du sier skaper trygghet, det gjør at andre føler seg trygge på deg. Du er kongruent.
Smiler du uansett om du er sint eller glad, eller er det tydelig for andre hvordan du føler deg?
Hvem vil ikke fremstå som snill og hyggelig, og å være en som ikke skaper konflikter.
Det kan fungere en stund å alltid smile og å si hyggelige ting, men når du holder det du egentlig mener og kjenner inni deg, vil det før eller siden finne en vei. Enten kommer det ut på andre måter, kanskje også i sammenhenger hvor det ikke nødvendigvis hører hjemme, eller så setter det seg i kroppen din som spenninger.
Når vi holder noe tilbake i tankene, reagerer kroppen som regel på samme måte.
Det tilsynelatende nøytrale, eller smilende uttrykket ditt, kan avsløres ved litt stive kjever, tempoet i bevegelsen, måten du holder kroppen på, eller andre ørsmå signaler som den andre fanger opp, men ikke klarer å sette tydelig ord på. Vi vil jo gjerne tro hverandre, på det som blir sagt.
Uroen dette setter i gang vil føre til en ørliten tvil på det du sier, eller på relasjonen deres.
Kjenn etter hva du egentlig mener. Det er lov å si til den andre at temaet er vanskelig, eller at du ikke helt vet hvordan du skal formulere deg, og at du er usikker på hva du egentlig kjenner.
Fortell at du selv er i tvil og at du ønsker at budskapet skal være hyggelig.
Finn en måte som gjør det tryggere for deg å være tydelig.
Med noen personer kan det være nødvendig å skjule sannheten. Da er det viktig å vite at det å skjule noe, ikke fungerer i lengden.
Vær med mennesker som du tør å være tydelig sammen med, det er mye enklere enn å skulle leve et dobbeltliv.
Christina Mjellem, Gestaltterapeut, parterapeut og veileder
Kontakt Christina
Terapeuten sin nettside
